Caroline om året så langt

Det var en relativt spontan avgjørelse, et pusterom i utdanningen og virket som en god ide. Jeg følte kanskje et behov for å ta to skritt tilbake fra livet jeg levde. Jeg vet ikke helt nøyaktig hvorfor jeg begynte, men jeg kan si noe om hvorfor jeg valgte å bli.

For det første er det er godt å bruke tid med så mange flotte mennesker. Det er nesten hjemmekjært å se Daniel med en RedBull i hånden, Ingvild som utformer sin kunstneriske notatbok og tuppen av kapsen til Joel mens han sover i sakkosekken bak sofaen. Å starte fire dager i uken med å se smilene på ansiktene deres, å bruke tid sammen i bønn og lovsang og å kunne være helt ærlig om hvordan jeg faktisk har det har blitt små og store gleder i mitt liv.

For det andre er det godt å få inn noen rutiner. Dette er kanskje det minst spennende punktet, men det er også et av de mest krevende. Å starte dagene med lovsang på ørene, Bibelen foran meg på bordet og rom for refleksjon rundt både store og små tema styrker min tro. Ikke fordi jeg er så flink, rutinert eller fordi jeg har alle svarene på plass, men nettopp fordi jeg ikke har det. Fordi et år på bibelskole gir en helt konkret, tydelig mulighet til å skape vaner som kan være med på å bygge deg opp i en hektisk studie- eller jobbhverdag. For å legge et grunnlag for resten av livet. Allerede nå merker jeg effekten det har i mitt liv.

Det bringer meg til min tredje - men kanskje viktigste - grunn for å bli. Nemlig Gud. Fordi om jeg skal leve som kristen et helt liv, er det godt å ha prioriteringene på plass før de store valgene må tas. Om jeg skal bruke så mye tid på en utdanning, i tjeneste og om noen år på en egen familie, gir det mening for meg å sette av tid til Gud. La meg oppklare med å si at et år på bibelskole ikke er eneste måten å prioritere tid med Gud på - langt derifra. Dette er ikke en fasit på et ideelt kristent liv, men å gå på Substans har vært en god måte for meg å helt konkret velge å bruke tid på relasjonen min til Gud. Det gjør meg bevisst på hva jeg bruker dagene mine til og på hva jeg setter høyest i mitt liv.

«Allerede nå merker jeg effekten det har i mitt liv.»

I tillegg er det godt å ha en trygg arena å stille de vanskelige spørsmålene på. Det er mindre skummelt, og kanskje til og med litt enklere, å skulle svare på spørsmål om egen tro når en først har fått mulighet til å diskutere både store, overordnede linjer i Bibelen eller flisespikkeri sammen med andre kristne i en veiledet setting. Å se ulike perspektiver, tanker og forståelser beriker min tro, mitt tankemønster og min generelle refleksjon. Med andre ord er det lettere å forstå hvor andre kommer fra når en faktisk har tatt seg tid til å forstå dem.

Nå er vi bare halvveis gjennom året, og alt høres jo fantastisk ut når en skriver et innlegg som dette. Der er klart helt tydelige utfordringer med å være kristen i 2016. Det er krevende å skulle velge et år på bibelskole i en verden som oppfordrer deg til å bare bli ferdig med utdanningen så fort som mulig slik at du kan komme deg ut i jobb og tjene penger. Men som kristne er vi faktisk kalt til å leve annerledes og til å kanskje velge litt annerledes enn samfunnet.

«Utfordre deg selv på hvordan du ønsker å leve livet ditt dersom du har tatt et valg om å følge Jesus.»

Avslutningsvis vil jeg bare si at et år på bibelskole trenger ikke være det eneste riktige for deg, og mitt ønske eller mål er ikke å gi deg dårlig samvittighet om du har valgt eller velger å ikke ta et slikt år. Likevel ønsker jeg å oppfordre alle som vurderer et år på bibelskole til å bare gjøre det. Det kan hende det blir helt feil for akkurat deg, og det er greit. Det er greit. Men generelt opplever jeg det som noe sunt med å ta litt tid, puste litt ut og å utfordre deg selv på hvordan du ønsker å leve livet ditt dersom du har tatt et valg om å følge Jesus. Og om jeg kan å få gleden av å gjøre det sammen med flotte mennesker, dyktige lærere og Gud selv, klarer jeg ikke være annet enn takknemlig.