En disippel gjør Jesus sine interesser i verden, til sine interesser.

«Jesus fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var underkuet av djevelen, for Gud var med ham.»

— Apostlenes gjerninger 10,38

Ordet ”vel” her er på gresk ”eurgeteo”, som betyr å være filantropisk. Filantropisk er å være menneskekjærlig. En filantrop er en menneskevenn. Det er en person som ut ifra uegennyttig nestekjærlighet virker for å hjelpe uheldigstilte. Hovedfokuset ligger på at andre skal ha det bra. Mor Teresa er et godt eksempel på en filantrop.

Ordet ”kraft” i begynnelsen av vers 38 er ”dunamis”. Det betyr mirakuløs kraft. Ordet dynamitt kommer fra dette ordet. Det samme ordet brukes i apostlenes gjerninger 1:8: ”Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.»

Når Jakob, i Jakobs brev, skriver om at troen er død uten gjerninger, er det både det å gjøre vel og helbrede, han skriver om. Disse to begrepene henger sammen. Vi er kalt til å bety en forskjell for andre mennesker. Materielt, åndelig og fysisk.

Gjerningene som Jesus, Jakob og Paulus snakker om, er noe dypere enn å gjøre gode ting for mennesker. Det er gjerninger som er sammensmeltet med Den Hellige Ånds virke. I kirkehistorien ser vi mange eksempler på at en har endt opp med å gjøre det ene, men Jesus befaler oss å gjøre begge deler. Vi må ta hans fullmakt på alvor. Evangeliet uten det overnaturlige, uten Guds kraft, er ikke det evangeliet Gud sendte oss ut for å forkynne.

Vi er ikke sendt for å dømme verden, men for å vise verden hvem Jesus er! Vi er kalt til å gå rundt å gjøre godt mot andre. Jesus fulgte ikke sin egen vilje, men Guds vilje. Han skulle ikke realisere seg seg selv, han skulle følge Guds vilje og plan med livet sitt. Det samme er vi kalt til å gjøre.

Nåtidens tidsånd handler om å realisere seg selv. Alle skal følge den store drømmen sin. I en slik tid er det krevende for oss å leve et liv uten oss selv i sentrum. Hvorfor har vi det ikke bedre, når vi har det så godt? Sier Per Arne Dahl. Jeg tror mye av grunnen ligger i vår egoisme og selvrealisering. Vi får det godt med oss selv ved å hjelpe andre. Vi får det godt med oss selv når vi lar Jesus sine interesser i verden bli våre interesser. Det er gjennom å overgi våre liv til Jesus, at vi blomstrer.