Jeg var 18 år, motivert til å rette livet mot nye høyder og hadde armene åpne for utfordringer. Derfor mente jeg at et friår var bortkastet tid, og at det var unødvendig å sette livet på pause i et helt år. Bibelskole var derfor uaktuelt.

Jeg merket fort at til tross for at jeg var kristen, så var jeg ikke forberedt på hvordan jeg skulle balansere det kristne livet i hverdagen, og fadderuken ga meg en tøff realitycheck. Tre uker inn i studiet tenkte jeg at om jeg skulle få Gud til å gå med meg resten av livet, måtte jeg gi et år av mitt liv til å gå med Ham. For jeg hadde tross alt hørt noen ufullstendige taler om hvordan troen var et offer, der bibelskole og et år av min tid ble mitt offer til Gud. Det endte med at jeg tok valget om å droppe ut fra studiet og begynne på Bibelskolen Substans.

Dette året har virkelig motbevist min ufullkomne teori på hva et friår er, og spesielt hvilken forskjell det kan gjøre. Jeg vet det er klisjé å si det, og det var derfor jeg ikke tok det seriøst når jeg hørte andre snakke om bibelskole når jeg skulle velge, men det er en grunn til at alle sier det samme. Klisjéer er til for en grunn. Fordi for meg har dette året endret hele meg.

«Året på bibelskole startet som noe jeg gjorde for Gud, men viste seg å bli et år hvor Gud gjorde alt for meg.»

Undervisningen ved Substans utfordrer din indre logikk, slik at du får snudd hver stein og virkelig forstått hvorfor du står for det du står for, og handler på den måten du gjør. Substans er et sted hvor lærerne tydelig peker oppover mot Gud gjennom sin undervisning, som gir Han rom til å snakke inn i ditt liv.  Dette har gitt meg rom til å sette noen verdier og et standpunkt for mitt liv.

Gjennom dette året har jeg blitt bedre kjent med Gud, som har gjort at jeg har blitt mer kjent med meg selv. Å være kristen er ikke bare noe jeg gjør, men det er noe jeg er. Som kristen er det derfor hos Gud jeg legger min identitet. Ved å lære om hvem Gud er, lærer jeg å bli mer kjent med den Han har skapt meg til å være. 

Substans er også et fellesskap der vi står sammen for å ta steg i våre egne trosreiser. Der hver enkelt i klassen har forstått den dype verdien av hvordan en persons endringsreise er til oppbyggelse for en annen. Som et fotballag er vi et team hvor alle jobber sammen mot å skåre mål, men må trene på ulike evner for å kunne klare det. Fordi forsvaret må lære seg å spille ballen fram, mens spissen må lære seg å skyte, for at vi sammen skal kunne skåre. Og da som et godt team bygger vi hverandre opp og heier på hverandres opplevelser og erfaringer med Gud. 

«[...] Hver murstein er bearbeidet, og grunnmuren står på Jesus.»

Alt dette gjør bibelskoleåret til noe helt annet enn et pauseår. Jeg har fått bygge en start på livet videre der hver murstein er bearbeidet, og grunnmuren står på Jesus. For selv om jeg trodde jeg var klar til å prestere i et liv bygget på min egen motivasjon, har jeg nå lært å finne min hensikt i noe større, som vil holde gjennom alle svingningene i livet. 

Du vil lære å forstå ånden i deg og hvordan den virker. Du vil styrke sjelen din til å tåle svingninger i følelseslivet. Og du vil inderlig lære at kroppen din er et tempel og få et avbrekk fra denne verdens kroppshysteri. For vi er tre i ett: ånd, sjel og kropp, og dette året er til oppbyggelse for alle de tre sidene av deg selv.

Til slutt koker det ned til hva vi som kristne virkelig setter først i våre liv. Året på bibelskole startet som noe jeg gjorde for Gud, men viste seg å bli et år hvor Gud gjorde alt for meg. Vi er avhengige av Gud, og da handler det om å gi Gud av din tid og spillerom til å virke i våre liv. Et år på bibelskole gir deg rom for å la Gud virkelig sette dype spor i ditt hjerte som vil være med på å forme veien din videre.