– Et år til oppbyggelse

– Et år til oppbyggelse

Jeg var 18 år, motivert til å rette livet mot nye høyder og hadde armene åpne for utfordringer. Derfor mente jeg at et friår var bortkastet tid, og at det var unødvendig å sette livet på pause i et helt år. Bibelskole var derfor uaktuelt.

Jeg merket fort at til tross for at jeg var kristen, så var jeg ikke forberedt på hvordan jeg skulle balansere det kristne livet i hverdagen, og fadderuken ga meg en tøff realitycheck. Tre uker inn i studiet tenkte jeg at om jeg skulle få Gud til å gå med meg resten av livet, måtte jeg gi et år av mitt liv til å gå med Ham. For jeg hadde tross alt hørt noen ufullstendige taler om hvordan troen var et offer, der bibelskole og et år av min tid ble mitt offer til Gud. Det endte med at jeg tok valget om å droppe ut fra studiet og begynne på Bibelskolen Substans.

Dette året har virkelig motbevist min ufullkomne teori på hva et friår er, og spesielt hvilken forskjell det kan gjøre. Jeg vet det er klisjé å si det, og det var derfor jeg ikke tok det seriøst når jeg hørte andre snakke om bibelskole når jeg skulle velge, men det er en grunn til at alle sier det samme. Klisjéer er til for en grunn. Fordi for meg har dette året endret hele meg.

«Året på bibelskole startet som noe jeg gjorde for Gud, men viste seg å bli et år hvor Gud gjorde alt for meg.»

Undervisningen ved Substans utfordrer din indre logikk, slik at du får snudd hver stein og virkelig forstått hvorfor du står for det du står for, og handler på den måten du gjør. Substans er et sted hvor lærerne tydelig peker oppover mot Gud gjennom sin undervisning, som gir Han rom til å snakke inn i ditt liv.  Dette har gitt meg rom til å sette noen verdier og et standpunkt for mitt liv.

Gjennom dette året har jeg blitt bedre kjent med Gud, som har gjort at jeg har blitt mer kjent med meg selv. Å være kristen er ikke bare noe jeg gjør, men det er noe jeg er. Som kristen er det derfor hos Gud jeg legger min identitet. Ved å lære om hvem Gud er, lærer jeg å bli mer kjent med den Han har skapt meg til å være. 

Substans er også et fellesskap der vi står sammen for å ta steg i våre egne trosreiser. Der hver enkelt i klassen har forstått den dype verdien av hvordan en persons endringsreise er til oppbyggelse for en annen. Som et fotballag er vi et team hvor alle jobber sammen mot å skåre mål, men må trene på ulike evner for å kunne klare det. Fordi forsvaret må lære seg å spille ballen fram, mens spissen må lære seg å skyte, for at vi sammen skal kunne skåre. Og da som et godt team bygger vi hverandre opp og heier på hverandres opplevelser og erfaringer med Gud. 

«[...] Hver murstein er bearbeidet, og grunnmuren står på Jesus.»

Alt dette gjør bibelskoleåret til noe helt annet enn et pauseår. Jeg har fått bygge en start på livet videre der hver murstein er bearbeidet, og grunnmuren står på Jesus. For selv om jeg trodde jeg var klar til å prestere i et liv bygget på min egen motivasjon, har jeg nå lært å finne min hensikt i noe større, som vil holde gjennom alle svingningene i livet. 

Du vil lære å forstå ånden i deg og hvordan den virker. Du vil styrke sjelen din til å tåle svingninger i følelseslivet. Og du vil inderlig lære at kroppen din er et tempel og få et avbrekk fra denne verdens kroppshysteri. For vi er tre i ett: ånd, sjel og kropp, og dette året er til oppbyggelse for alle de tre sidene av deg selv.

Til slutt koker det ned til hva vi som kristne virkelig setter først i våre liv. Året på bibelskole startet som noe jeg gjorde for Gud, men viste seg å bli et år hvor Gud gjorde alt for meg. Vi er avhengige av Gud, og da handler det om å gi Gud av din tid og spillerom til å virke i våre liv. Et år på bibelskole gir deg rom for å la Gud virkelig sette dype spor i ditt hjerte som vil være med på å forme veien din videre.

Inntrykk fra Argentina

Inntrykk fra Argentina

I mars var klassen på tur til Argentina, hvor de fikk mange nye inntrykk og opplevelser. Les videre for å se hvordan Ela Erica opplevde møtet med en ny verdensdel.

Det første som møtte oss i Argentina var en uslåelig varme. Da snakker jeg ikke om den varme luften vi møtte da vi satt bena på søramerikansk jord, jeg snakker derimot om velkomsten vi fikk av elevene fra bibelskolen vi skulle bo på. Vi ble tatt imot med klemmer og kyss på kinnet, i tillegg til gjestfrihet og tjenende mennesker gjennom hele oppholdet. Vi følte oss virkelig som hedersgjester. Oppholdet i Argentina ga oss et innblikk i flere ulike kristne arbeid og menigheter der nede.

Opplevelser som gjorde sterkt inntrykk

Da vi besøkte et senter som jobber med ofre for menneskehandel, fikk vi høre en historie om en jente fra Colombia som nylig hadde blitt reddet. Saken hennes ble brukt som eksempel samtidig som vi fikk høre om arbeidet deres. Etter vi hadde satt oss ned og spist empanadas, kom plutselig en beskjed om at jenta fra Colombia hadde blitt tatt to timer tidligere. Dette var sjokkerende nyheter, og vi stilte oss alle i ringer og bad om at hun skulle bli reddet. Det var en hastesak, og hvis de ikke handlet raskt ville hun sannsynligvis bli borte for godt. Ikke lenge etter vi ba, kom beskjeden om at hun hadde blitt funnet. Vi reagerte med jubel og feiret med lovsang! For en trofast Gud vi har som hører vår bønn og handler på den.

«Ikke lenge etter vi ba, kom beskjeden om at hun hadde blitt funnet.»

 

Barn med et nytt håp

Mot slutten av oppholdet gikk turen til Mar del Plata. Her var det ikke bare strand og sol, men også besøk på et barnehjem. Flesteparten av barna som bodde der var i ungdomsalder, og noen hadde også egne barn. Da vi kom dit, serverte de oss med boller og kaker og visste ikke hva godt de kunne gjøre for oss. De fant fram alle stolene de hadde og virket oppriktig glade for å se oss. Noen av barna delte sterke vitnesbyrd. Fellesnevneren var vanskelige familiesituasjoner, overgrep og omsorgssvikt. På dette barnehjemmet hadde de fått tilbake troen på seg selv. De hadde fått tilbake troen på en fremtid, håpet om å lykkes. Og best av alt, de hadde troen på Gud som hjørnesten og grunnpilar i livene sine.

«På dette barnehjemmet hadde de fått tilbake troen på seg selv. De hadde fått tilbake troen på en fremtid, håpet om å lykkes. Og best av alt, de hadde troen på Gud som hjørnesten og grunnpilar i livene sine.»

Det var vakkert å snakke med dem og merke hvor like de var oss på så mange måter. Jeg følte meg så ydmyk over å få besøke dem og merke hvor oppreiste de var. Det var virkelig imponerende hvordan de hadde så mye kjærlighet til hverandre og hjerterom til oss. Det inspirerte meg! Å besøke kirka deres var en helt fantastisk opplevelse! De bar på en slik overgivelse til Gud og en brann etter å tjene Han med livene sine. Jeg har aldri hoppet, danset og sunget så mye på en gudstjeneste før. For et nærvær og for en frihet vi var omkranset av. Etter møtet fikk vi muligheten til å gi respons på kjærligheten vi ble møtt med, ved å be for dem og velsigne dem. 

Åpne hjerter

Foruten mye bra undervisning og et rikt og variert program, var noe av det beste med turen tiden vi hadde på bibelskolen. Her fikk vi være med på Chapel med ulike gjester som talte og masse herlig, spansk lovsang. Det var noen sanger som festet seg ekstra godt og som vi stadig sang på utenom møtene også. Den Hellige Ånd møtte opp og berørte mennesker gang på gang. 

I et land hvor mye er nytt og inntrykkene kan være mange, var det også godt å samles bare oss fra klassen, for å be og lovsynge. Samlingene vi hadde alene var preget av sterkt gudsnærvær, inderlig lovsang og bønn for hverandre. På disse samlingene fikk vi erfare hvordan Gud møter opp når vi setter han på agendaen. Det vakre er at Gud ikke er avhengig av noen spesielle predikanter, kulturer eller spanske bønner for å melde sin ankomst. Han trenger bare åpne hjerter. Det er nettopp det jeg sitter igjen med etter en slik tur.

Holder vi våre hjerter åpne for Gud, vil han jobbe med oss og tenne en brann i oss!

Ela Erica Gustavsen, elev på Substans året 17/18

Bli med på studietur til Argentina og London du også. Send inn din søknad til skoleåret 2018/2019 her!

En disippel blir stadig mer lik Jesus

En disippel blir stadig mer lik Jesus

Evangeliet er ikke: kom som du er, bli som du var og gjør hva du vil. Det er: Kom som du er, og bli forvandlet av Jesu nærvær.

Et møte med Jesus forandrer oss. Vi blir aldri den samme igjen. Det gjør oss mer lik Ham. Andre mennesker merker at det har skjedd noe med deg i det du gir livet ditt til Jesus.

Å bli stadig mer lik Jesus handler ikke om å gjøre alt rett eller å leve et perfekt liv, uten synd. Å bli mer lik Jesus handler om å ha et hjerte der vi ønsker å gjøre det Gud dypest sett har kalt oss til. Det er ikke vi som skal gjøre oss mer like Jesus, det er Han som skal gjøre oss mer lik seg selv. Den Hellige Ånd forandrer oss.

Ønsker vi å bli mer lik Jesus kan ikke fokuset ligge på alt det vi ikke får til. Vi kan ikke fokusere på alle våre feil og mangler. Vi må gjøre som Peter gjorde, da han gikk på vannet. Han festet blikket sitt på Jesus. Idet han tok bort blikket fra Jesus og så på seg selv, sin egen tilkortkommenhet, begynte han å synke. Slik er det med oss også. Hvis fokuset vårt er på alle våre feil, ender vi opp med å gjøre den samme feilen igjen og igjen.

Jeg blir begeistret når Gud gjør mirakler i gjennom ulike mennesker, men det er livet bak og karakteren som imponerer meg mest. Hvem er de når ingen andre ser på? Hvordan er de som foreldre, venner, kollegaer og ektefeller. Den kjente evangelisten Dwight L. Moody har sagt følgende:

Gud søker ikke etter gullkar, han søker heller ikke etter sølvkar, men han må ha rene kar.
— Dwight L. Moody

Jesus kaller oss til å leve et liv der vi stadig blir mer lik Ham. «Den som sier: Jeg er i Ham, må leve slik Jesus levde.» (1. Johannes 2,6) Han kaller oss til å være i verden, ikke av verden. Han ønsker at vi skal «Bevare vårt hjerte framfor alt vi bevarer, for livet utgår fra det». (Ordspråkene 4,23).  Jesus kaller oss til et nytt og annerledes liv.

Hvilke endringer har du gjort i livet ditt for å bli mer lik Jesus de siste årene? Kan mennesker merke at du har fått en større Jesusbegeistring? Frelsen er gratis og gitt av bare nåde. Men idet vi tar imot Jesus begynner et nytt liv. Da lever vi ikke lenger selv, men Jesus lever i gjennom oss.

Hva med dine 10 000?

Hva med dine 10 000?

Du vil møte mange ulike mennesker i løpet av livet ditt. Noen vil bety mye for deg, og andre glemmer du fort. Hvis du er et gjennomsnittsmenneske sier en beregning at du vil påvirke 10 000 ulike personer i løpet av livet. Det er mange.

Noen vil du påvirke i sterk grad, som familien, nære venner, klassen din og kollegaene. Du har muligheten til å være med å forme hverdagen deres, påvirke hvordan de ser seg selv og verden. Andre påvirker du i øyeblikket, uten å huske det i etterkant - en bussjåfør, hun du smiler til i heisen, turisten du hjelper å finne veien. Kanskje er du ikke et gjennomsnittsmenneske - og du vil påvirke enda flere. Mitt spørsmål handler ikke om hvor mange, men hvordan du vil bruke din påvirkningskraft. 

I dag møtte jeg sannsynligvis en av Bergens hyggeligste bussjåfører. Han så meg i øyene, sa hei og smilte da jeg gikk på bussen. Han ønsket meg en god dag videre da jeg gikk av bussen. Det løftet faktisk dagen min. I de små valgene vi tar hver dag, i hvert eneste møte med mennesker bærer vi som troende Guds rike med oss. Hvordan ser det ut?  

Dere er Guds utvalgte, helliget og elsket av ham. Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre. Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen.
— Kolosserne 3,12–14

Hver dag kan vi velge hva vi kler oss i. Jeg vet ikke hvor opptatt du er av mote, om du er en av dem som legger frem klærne kvelden før, eller tar på deg det første og beste du kommer over når du står opp. Men jeg tror uansett det er utrolig viktig å bestemme seg for å kle seg i kjærlighet hver morgen. Fordi du kan være med å påvirke noen sin dag, noen sitt liv. Du kan til og med få være med å påvirke hvordan noen ser på Gud.  

Som mennesker er vi avhengig av andre mennesker. Kvaliteten på livet vårt, vil i stor grad være avhengig av kvaliteten på relasjonene våre. Jeg tror ikke at vi kan leve et liv sammen med Gud, uten at det vil påvirke hvordan vi behandler menneskene rundt oss. Jesus sier «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» (Joh. 13,35)

Kjærlighet er et kjennetegn på en disippel. Den kjærligheten bør ikke bare komme til uttrykk i våre nærmeste relasjoner, men bli synlig for alle mennesker som vi snakker med. Det finnes så mange mennesker rundt deg som trenger anerkjennelse og kjærlighet - vær generøs med å gi det. Du kan være en som løfter andre opp, taler sannhet i folks liv, inviterer en ekstra person på middag, stiller opp når ingen andre gjør det, spør noen om hvordan de har det og virkelig lytter når de svarer. 

Hvis du møtte dine 10 000 igjen i slutten av livet ditt, hva ville de sagt? Hvordan ville de husket deg? Det er et utfordrende spørsmål å stille seg selv, men utfordringen er herved gitt!  

Dagliglivet med Jesus

Dagliglivet med Jesus

I denne månedens blogg skal vi se på det andre kjennetegnet på en disippel, ifølge Edin Løvås: En disippel lever dagliglivet sammen med Jesus.

Sjekk ut det forrige blogginnlegget for å lese om det første kjennetegnet.

Gode vennskap kommer ikke av seg selv. De blir til gjennom tid, åpenhet og gjensidig respekt. Skal en ha et dypt og langvarig vennskap, må en sette av tid for å være sammen. På samme måte er det med vårt forhold til Jesus. Han ønsker å ha kontinuerlig kontakt med oss. Han lengter etter å bruke tid med deg og meg. Jesus har alltid tid, og kommer ikke til å skuffe deg.

Lina Sandell har skrevet teksten til den kjente salmen «En liten stund med Jesus». Her skriver hun om viktigheten av å sette seg ned å ha tid med Jesus. Dette er første vers i salmen:

En liten stund med Jesus,
å, hvor den jevner alt!
Så lyst og lett blir livet
som før var mørkt og kaldt.
Når jeg blir trett på veien
av alt som møter meg –
En liten stund med Jesus,
og alt forandrer seg.

Alt forandrer seg når vi tilbringer tid med Jesus. Vi er avhengige av å ha relasjon med Ham. Han ønsker å forme oss, og gi oss freden og trøsten som vi trenger. Ingen kjenner oss slik Jesus gjør, og Han vet hva som er best for oss, i livets ulike faser. Hvis vi hadde forstått bredden og dybden av hvordan en stund med Jesus forandrer oss, hadde vi ikke prioritert det bort såpass ofte. Luther har sagt: «I dag har jeg det travelt, derfor må jeg bruke fem timer i bønn». Poenget er ikke at du skal bruke fem timer i bønn, men at vi må forstå at i all travelhet, er Jesus vår kilde til liv og kraft.

Som liten gutt så jeg min mor gå ut for å be hver dag. Hun hadde en egen trestubbe i skogen som hun satt på eller knelte ned ved siden av. Her var hun fast en time sammen med Jesus i samtale og bønn. Den timen forandret alt. Familien vår ble forvandlet på grunn av hennes bønner. Hun vant kampene på kne ved trestubben. Hvor er din trestubbe? Jeg lengter etter en like dyp relasjon med Jesus som min mor har.

Vi er heldige! Tenk at vi får lov til å være sammen med Jesus hver dag. Dessverre har vi en tendens til å glemme hvor heldige vi er. Tenk på dette: Universets Herre ønsker å bruke tid sammen med deg. Jesus lengter etter en dypere relasjon med oss. Gud er over oss, Jesus er for oss og Den Hellige Ånd er i oss. Vi er omsluttet av den treenige Gud på alle sider. Vi er bilde på Jesus der vi vandrer.

Ta med deg disse ordene inn i førjulstiden:

Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer.  Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg.
— Johannes 15, 1–4

Med ønske om velsignet julehøytid til alle!

— Johnny Omdal

Rektor Substans

Hva kjennetegner en Jesu disippel?

Hva kjennetegner en Jesu disippel?

Jesus valgte ut tolv disipler. Han trente dem, og sendte dem ut. Befalingen var tydelig: Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler (Matt 28, 18). Dette er et universelt kall til alle som bekjenner Jesus som Herre og frelser. Hva ligger i begrepet disippel?

Hvilke kjennetegn finnes? Hvordan kan vi være Jesu disipler? Hvordan kan vi gjøre andre til disipler? Disse spørsmålene vil være fokusområde for Substansbloggen dette skoleåret. 

Ifølge retreatbevegelsens far, Edin Løvås, finnes det seks kjennetegn på en disippel. Disse er: 1. En disippel har en personlig relasjon til Jesus. 2. En disippel lever dagliglivet sammen med Jesus. 3. En disippel blir stadig mer lik Jesus. 4. En disippel gjør Jesus sine interesser i verden til sine interesser. 5. En disippel lever i felleskap med andre disipler. 6. En disippel forenkler livet slik at en kan leve som en disippel. Hver måned framover vil et av disse kjennetegnene bli fokusert på i bloggen. Håper du er klar for å gå dypere i din relasjon med Jesus! 

Det greske ordet for disippel, mathetes, betyr lærling og ble brukt om en som tar i mot instrukser fra en annen. Det er ikke bare en elev, men en som tar til seg det mesteren sier, og gjør det. Deretter blir eleven selv «mester» og lærer det videre til andre. Sagt med andre ord: Vi er alle kalt til å være disipler og å gjøre disipler. 

Det første kjennetegnet på en disippel, ifølge Løvås, er at en disippel har en personlig relasjon med Jesus. Skal vi forstå denne relasjonen er det viktig at vi har en grunnleggende forståelse av nåden. 

«Av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.»
— Efeserbrevet 2,8

Nåde kommer av det greske ordet gratia, som betyr gratis. Nåde er Jesu stedfortredende død på Golgata kors for alle menneskers synder. Joh 1,29 «Se Guds lam, som bærer verdens synd.» Han gikk i vårt sted. Han betalte prisen en gang for alle. Nåde betyr at frelsen helt og fullt kommer som et initiativ fra Gud. Vi kan ikke legge noe til eller trekke noe ifra. Vi kan ikke bli mindre eller mer frelst. Ef 2,8 «Av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.» Nåden er Guds gode gave til oss. Den blir mottatt ufortjent, ved tro. I frelsen utelukkes all menneskelig fortjeneste og verdighet. 

Nåden må være basis for vårt disippelliv. I nåden finnes kraften til et seirende liv og et liv i tjeneste for Jesus. Nåden setter fokus på Jesus og hans verk, ikke på oss selv. Ingen religiøse, ideelle, politiske eller filosofiske ideer kan gi frelse. Ikke noe ritual,  seremoni, valfart, faste, god gjerning eller religiøs oppførsel heller. Frelsen gis ufortjent og av Guds nåde. Det skjedde uten menneskets medvirkning, uten våre gjerninger og uten vårt initiativ. Å ha en personlig relasjon med Jesus handler i bunn og grunn om å forstå nåden. 

— Johnny Omdal 

Rektor Substans 

 

 

Fra en tidligere elev til en ny

Fra en tidligere elev til en ny

Et år på bibelskole er en unik mulighet til å etablere gode vaner som du kan ta med deg videre i livet.